Han kom i militærklærne, ullbukse og stripete t-shorte. Og jeg synes han var kjempe søt. Han synes han så helt forferdelig ut, og nektet å ta på seg hatten for meg.
Jeg begynte nesten å gråte litt når jeg steikte kjøttdeigen, men jeg ba ham snakke om noe annet, så jeg klarte å redde meg inn. Men da vi lå i sengen klarte jeg ikke holde meg. Og han lå bare å holdt rundt meg, kysset meg, sa at han elsket meg.. Så alt ble litt bedre.
Selv om jeg har sagt jeg aldri skal bli sammen med noen som snorker, lå jeg å så på ham og tenkte på hvor uimotståelig han var da han lå å sov, og snorket. Små snork som han hele tiden våknet av selv. Han tok etter meg i søvne, og det var herlig.. Herlig at han visste at jeg var der, og til og med ville ha meg nær i søvne.
Klokken kvart på 6 våkner jeg av at han står i klærne i soveromsdørå å sier "Nå drar jeg"
Og når han tok på seg den gigantiske sekken, som ligner på en pølse, når taxien var der ble jeg trist igjen.. Og nå har han dratt.. Hjem igjen.



